Tekst: Arild Kjærnli – Foto: Ann Askim
Du er ganske kald dersom du står på Turnberry Ailsa første tee og ikke er en smule preget av opplevelsen du skal starte på. Imidlertid er ikke første hull av de vanskeligste, og er en fin oppvarming til det som skal skje videre. De neste tre hullene spilles på det samme området og for hvert hull kommer du nærmere havet inntil det er bare noen meter som skiller utslaget fra stranda på hull 4.
Nå står du foran åtte hull som alle ligger langs kysten og er kanskje en av de beste strekkene med hull du vil finne noe sted. Hull 5 er den første store utfordringen. Et par fem hull som spilles i en svak dogleg mot venstre. De som slår langt kan komme inn på to slag, men her gjelder det å komme inn til green. Seks bunkere er med å beskytte green for korte innspill, men passerer du greenkanten er du ute av trøbbel. Om du ikke legger deg i bunkeren til høyre da.
Det følges på med et krevende par 3 hull hvor alt annet enn greentreff gir utfordringer. For kort eller til høyre og ballen ruller 30 meter ned en skråning. I en av de tre bunkerne vil du heller ikke være. Up and down fra en av de krever både dyktighet og flaks. Et godt eksempel på at de korte par 3 hullene ofte er de vanskeligste og beste.
De neste hullene spilles nærmere og nærmere det hvite fyrtårnet, som er et ikon for Turnberry. Ved hull 9 starter man på den delen av banen som har gjennomgått størst forandringer. Hullet var tidligere et litt intetsigende, blindt, par 4 hull. Dette er nå gjort om til et spektakulært par 3, hvor et slag som ikke treffer green fort kan ende i ravinen i forkant og forsvinne ut i sjøen. Nå har du også kommet fram til halfway house som er bygget inne i selve fyrtårnet. Dette må være et av de fineste halfway house du kan finne. Utsikten du kan nyte innendørs eller fra den store terrassen er rett og slett makeløs.
Hull 10 har gått fra å være et par 4 hull til par 5. Hullet følger den lille bukta i en dogleg venstre hvor stranden er ett vannhinder. Fra championship tee har man muligheten til å kutte avstanden mot green ganske betraktelig, men det fordrer en drive på 300 meter over skjær, strand og fjærestein. Du skal vite hva du gjør for å gå for det. For oss normal handicapere er det heldigvis litt enklere varianter i spill. Allikevel skal du ha 3 bra slag for å komme opp på green å putte for par. Ikke minst skal du forbi den massive doughnut-bunkerne som er dette hullets varemerke. Vel oppe på green står du foran en putteflate som er utrolig eksponert for værforholdene der den er plassert helt ut mot fjøresteinene.
Hull 11 er nok et spektakulært par 3 hull, som nærmest er omringet av røde staker. For å komme trygt fram til green skal du passere et skikkelig røft område av stein, sand og busker. Du har hele veien kystlinjen på din venstre side og dager uten vind er sjeldne. På tross av 2 store bunkere er høyresiden riktig sted å være. For langt til venstre og du vil aldri se ballen igjen.
Fra hull 12 endrer banen litt karakter og du spiller deg vekk fra kysten. Her blir et utall gulltornbusker og store bunkere hullenes fremste forsvar. Samtidig er fairwayene ganske generøse, men det må de være for vinden spiller en av hovedrollene på veien innover.
På hull 15 møter du igjen et flott par 3 hull. Her er det ingen kjære mor og alt annet enn greentreff vil gi utfordringer. Enten i form av 3 store bunker på venstresiden eller i form av bakken på høyresiden som kan gi en tricky chip.
Hull 16 ser i utgangspunktet ut som en enkel utfordring. Imidertid ligger farene her i hva du ikke kan se. I forkant av green har du en bekk som er skjult fra fairway. I tillegg er det en falsk front på green, og alt som lander kort eller på høyresiden vil rulle ned i bekken. Et både smart og morsomt hull.
Det nest siste hullet er et langt par 4 hull som krever sin mann eller kvinne. Det er ganske generøs landingsplass, men venstresiden er å foretrekke da konturene på fairway lett kan dra ballen mot bunkeren på høyre side. Innspillet kan være ganske tricky. Det er en opphøyd green og alle slag som ikke treffer på puttingflaten vil rulle tilbake og du har plutselig en vanskelig chip opp bakken.
For en god avslutning på runden er du avhengig av å unngå en av de syv fairwaybunkerne på hull 18, og veggen av busker på høyresiden. Klarer du deg unna disse er et innspill til høyresiden den beste garantien for et godt resultat.
En runde på Ailsa Course kan gjerne bli den beste dagen du noen gang har hatt på en golfbane. Både design og det fantastiske terrenget gir en golfbane det knapt finnes maken til. Samtidig er kvaliteten på Turnberry så god som det er mulig å få den, enten det er banen, treningsfasiliteter eller klubbhus.