Trump International Doonbeg er ikke bare en golfbane, men er en hel ferieresort med leiligheter, hotell og alle fasiliteter man har behov for. Dette er gjort stilfullt og hotellet, som også inneholder golffasilitetene, ser ut til å ha vært der siden 1800-tallet. Anlegget ligger plassert i ett landskap hvor sanddynene dominerer.
Det beste landskapet – de beste arkitektene
Det er ikke mulig å finne landskap som egner seg bedre for en linksbane enn Doonbeg. Dalene mellom de store sanddynene er ideelle for avskjermede fairwayer. Greenene finner man naturlig på toppen, mellom og i sanddynene. Dette så Greg Norman da han ble engasjert for å bygge banen på begynnelsen av 1990-tallet. Han uttalte da også at denne banen skulle ikke bygges med bulldoser, men med spade. Resultatet er en bane som tar hensyn til et landskap som har blitt skapt av vær og vind gjennom århundrer. Banen åpnet for spill i 2002 og ble kjøpt av Trump i 2014. Selv om banen bare var 12 år gammel ble det satt i gang et større redesign arbeid etter at Trump tok over banen. En viktig grunn var at mange av hullene hadde fått store erosjonsskader etter en vinterstorm, og man ønsket å gjøre banen mer spillbar. Det var Martin Hawtree som ble engasjert får å gjøre endringene på banen. Han er golfarkitekten som blir engasjert når det skal endres på de store banene enten det er Royal Birkdale, Royal Liverpool eller Old Course i St Andrews. I likhet med Greg Norman er Martin Hawtree opptatt av at man skal spille på lag med naturen. Resultatet av hans redesign er derfor gjort med naturen i tankene.
Verneverdige sanddyner
Det er ikke alle de massive sanddynene som inngår i golfbanen. Deler av sanddynene i Doonbeg er også fredet og sperret av fra golfbanen. En annen kuriositet er at disse sanddynene er habitatet til en liten utryddingstruet snegle som heter Vertigo. Det var lange diskusjoner om golfbanen ville påvirke disse sneglene og om man kunne gi tillatelse til å bygge banen. Man kom til den konklusjonen at golf og snegler kunne leve side ved side. Dette var en klok beslutning og antallet snegler har nå steget med 600 prosent.
Doonbeg har naturlige bunkere
Bunkere på Doonbeg er det mange av og de er gravd rett ut fra sanddynene enten de er rundt green eller fairway. I noen tilfeller har man latt gresset gro langs bunkerkanten. Dette gir et inntrykk av at bunkerne har oppstått av vær og vind, som det gjorde i golfens barndom. En annen konsekvens er også at det ikke er så lett å se de fra utslag, og konsultering med en baneguide eller caddy kan vise seg å være lønnsomt. Bunkerne kan også være veldig dype med bratte kanter man skal komme seg over. Ekstra vanskelig blir det når det er «run offs» fra green ned mot hullet. Da holder det ikke å klarere et par meter bunkerkant, men du må kanskje 10 meter inn på green for å unngå at ballen triller ned i bunkeren igjen. I og med at bunkerne er gravd rett ut av sandddynene er det også denne sanden du må slå deg ut av. Dette er ikke av den «fluffy» typen man fyller på med i Norge, men kan være litt «leirete» i konsistensen. Har det vært regn eller greenen har blitt vannet blir sanden tung og ekstra vanskelig å slå ut av.
Spille på Doonbeg
Allerede fra hull 1 bærer det inn i sanddynene. Utslaget er rett utenfor hotellet og spillet går bortover en fairway full av humper og kuler. Små sanddyner avgrenser hullet og gir det definisjon. Innspillet går mot en green som har en massiv sanddyne som bakvegg. Hullet er godt bevoktet av store bunkere og du får en god indikasjon på hva du har i vente.
På hull 5 får du det første glimtet av Atlanterhavet. Dette hullet er uten bunkere og etter utslag står du foran en ganske høy og bratt bakke med greenen på toppen. Foran green finner du en grøft som må klareres før du er på green. Når du skal opp å putte er utsikten utover Atlanterhavet nesten som en åpenbaring. Hull 7 er et nydelig par tre hull med 3 store bunkere på venstreside og en foran. De store sanddynene som omkranser green gir en følelse av å spille i et amfiteater.
På hull 13 er det en god mulighet til å stifte bekjentskap med bunkerne på Doonbeg. Hullet går i en kraftig dogleg mot høyre. I hundebenets kne går det bratt oppover og her skal du ikke bare høyt, men også forbi fire bunkere som er gravd rett ut av sandhaugene og nesten deler fairway i to. For å se green må du holde til venstre og gjerne slå et par hundre meter fra utslag. Er greenkeeper i det lunefulle hjørnet kan han ha gjemt flagget på høyresiden av green og da er det ikke bare vanskelig å se, men også vanskelig å treffe.
Hull 14 er regnet som et av verdens fineste par 3 hull. Det er kort, bare drøye 100 meter, og du slår ut fra et teested som ligger oppe i sanddynene. Du finner heller ingen bunkere på dette hullet. Utfordringen ligger i at hullet ligger helt ut mot stranda og det er OB på hele høyre siden. I vind blir det en real utfordring, og køllevalget blir ikke enkelt når man skal ta hensyn til høyde, lengde og vind. Det sies at en svenske valgte å ikke slå ut på dette hullet, og gikk rett videre til hull 15. Han ville ikke ta sjansen på å ødelegge opplevelsen av hullet med en dårlig score.
Avslutningen på Doonbeg er et par 4 hull som ender opp rett foran det bastante klubbhuset. Hullet går i en svak dogleg mot høyre, og det beste stedet for innspillet er på høyre siden. Her er det imidlertid høy rough og vind inn fra Atlanteren. Det virker derfor tryggere å legge seg på venstreside, på tross av noen store fairwaybunkere. Klarer du deg unna fairwaybunkerne har du en ny utfordring i vente. Nå har du fått 3 store bunkere i forkant av green i spill. Høyre eller venstre på fairway er et skikkelig «risk and reward» valg, og akkurat slik en avslutning skall være.
Doonbeg er en unik bane
Det er vanskelig å ikke bli betatt av Trump International Doonbeg. Banen er unik og spektakulær med «foto øyeblikk» på nesten hvert hull. Den fantastiske naturen med nærheten til havet og de massive sanddynene kombinert med et fantastisk bra design gjør at banen burde være på alle golferes «bucket list».