The Old Course

Medlemmene til R & A har sin egen benk – Arild Kjærnli

Den mest kjente av banene i St Andrews er selvfølgelig Old Course. På området hvor banen ligger har det blitt spilt golf siden 1400-tallet. Om den tidlige historien til golf har man liten kunnskap og ingen vet riktig hvor det startet. Imidlertid kalles byen «the Home of Golf», som like gjerne kan være fordi her holder Royal and Ancient Golf Club of St Andrews (R & A) til. Det er R & A som bestemmer reglene for golf, bortsett fra i USA.

Hvordan få spille the Old Course?

Swilcan Bridge – St Andrews Links Trust

På Old Course er det ikke bare å møte opp og få en tid.  De som er flinkest til å planlegge kan søke om noen av plassene som legges ut høsten i forkant av spill. Skulle man ikke lykkes kan en 2 dager før ønsket spilledag melde seg på i den daglige trekningen hvor et antall plasser trekkes ut.  En siste måte er å møte opp tidlig om morgenen og håpe at noen to eller tre baller har lyst til å invitere deg med.  Dette kan medføre litt venting og det er ingen garanti for spill. Det finnes også reisearrangører som har med Old Course som en del av tilbudet sitt, men det er ofte uforholdsmessig dyrt.  Skulle du være så heldig å få starttid kan du glede deg til en opplevelse på historisk grunn. Har du tenkt å prøve å få til en runde på the old Course, ikke tenk på søndag. Da er banen stengt for golf og brukes til å gå tur, lufte bikkja eller andre aktiviteter som krever en stor gresslette.

Caddie

Oliver Horowitz – caddie i St Andrews

På Old Course er det ikke lov med tralle eller golfbil. Alternativene er da å bære selv eller leie en caddie. Å bruke caddie har mange fordeler. En er at man slipper å bære selv, men viktigst er at du får en guide som kjenner hver lille hump på banen og hvert lite brekk på green. Det kan spare deg for mange slag gjennom runden. I tillegg kan du få noen gode historier på kjøpet.

Bunkerne på the Old Course

Hell bunker – Ann Askim

Bunkerne på Old Course er mange og de aller fleste har eget navn. I noen tilfeller vet man ikke opprinnelsen av navnet, i andre følges det av en historie. Hell bunker på hull 14 og Road Hole bunker på 17 forklarer seg selv. Lions Mouth på 13. hull er en liten bunker som ligger ute i det høye gresset og venter på å sluke ballen. Sutherland bunker er kalt opp etter han som i sinne sørget for å grave opp igjen bunkeren i nattens mulm og mørke når det var besluttet å fylle den igjen. Unødvendig å nevne at Sutherland syntes det var en dårlig beslutning.

Banen er ikke av de vanskeligste fra normal utslagssted, men det er viktig å unngå bunkerne. De koster gjerne et ekstra slag. De er dype og du kan bare unntaksvis vil kunne slå et langt slag fra sanden. Venstre siden er ofte å foretrekke fra utslag da mange av bunkerne ligger til høyre.

Enorme greener

Greenene på the Old Course er enorme. I første rekke fordi bare fire hull har egen green. På de fjorten andre er det doble greener. Det er derfor avgjørende å holde rede på hvilket flagg man skal sikte på. Hvite flagg for de første ni og røde flagg for de siste ni. Å havne på feil side av green betyr en putt av umenneskelige dimensjoner. For greenene er ikke bare store, de har også enorme onduleringer og det å lese riktig puttelinje er en kunst. Caddiene er kunstnerne i denne sammenhengen og vil garantert spare deg for slag på green.

Spille the Old Course

R & A klubbhus og 18. green – Ann Askim

På første tee begynner nervene å komme og sannsynligvis har man aldri vært nærmere å kjenne hvordan det er å slå ut i et av de store mesterskapene.  Det vil alltid tilskuere i form av turister eller lokale som er ute på tur.  Men, det er egentlig helt unødvendig å være nervøs for fairway er mer enn 100 meter bred og dekker nesten 30 mål. Sikter man mot Swilcan Bridge med en kølle som ikke går særlig lenger enn 200 meter burde mulighetene for både birdie og par være til stede.  Mange har vel også hørt historien om nordmannen som først ble kalt opp på tee, tar en prøvesving og blir umiddelbart kalt av tee igjen.  Dette er en myte og det er bare å prøvesvinge så mye man ønsker.

The Road Hole

Avslutningen på the Old Course kjenner man igjen fra TV og det starter med hull 17. Fra tee står man rett foran lagerbygningen som ligger ved the Old Course Hotel. Den riktige linjen er rett over bygningen. Jo lenger mot høyre, jo kortere inn. Ulempen er at en slice fort tar ballen mot en av balkongene på hotellet og inn i hagen. Det er OB. Selv om det blir lengre, er nok et slag fra venstresiden å foretrekke. Da får man imidlertid the Road Hole bunker i spill. Dette er en av de mest fryktede bunkerne i golf. Fra et dypt og trangt leie skal ballen inn på en smal green, og det er veldig lett å gå over green inn mot steingjerdet på andre siden. Dette er et slag også proffene prøver å unngå for her kan det ryke på slag.

Hull 18

Hull 18 – Ann Askim

Det siste hullet er oppkalt etter St Andrews store sønn og legende, old Tom Morris. På dette utslaget får man en utsikt man har sett på utallige tv-sendinger og bilder. Klubbhuset til R&A på venstre side med ikoniske Hamilton hall rett bak green. Hullet er ikke langt, men selv om det kan være fristende å gi alt på driven er hele høyresiden OB. Det trygge slaget er derfor til venstre for hullet. På veien til innspillet krysser man Swilcan Bridge hvor det nærmest er obligatorisk å få tatt et bilde. Det er ikke mange, om noen, broer som har blitt fotografert mer. På innspillet må man passe på å gå langt nok. Er slaget for kort havner det i Valley of Sins og fra der er det en vanskelig chip. Er du litt lang får du en vanskelig nedover putt når flagget står i forkant.

St Andrews står på de aller fleste golferes bucket list. Det er ikke lenger unna enn en to timers flytur og en time i bil. Med litt planlegging og flaks er selv the Old Course innenfor rekkevidde.

Les mer om St Andrews

Andre linksbaner i St Andrews