Silloth On Solway Golf Club

Hull 9 ligger inne i sanddynene.

Silloth er en liten kystby som ligger inntil fjorden Firth of Solway som skiller England og Skottland. Byen kalles derfor ofte Silloth-On-Solway. Den hadde sin storhet under Victoriatiden hvor jernbanen tok turistene til byen for å besøke stranden og pieren. Beliggenhet er utenfor allfarvei og i dag det er ikke mange grunner til et besøk. Om man ikke tar golfbanen med i betraktning. Den er til gjengjeld verdt de timene det tar å kjøre hit.

Blant de 50 beste i UK

Green 1 ligger inne i sanddynene og innspillet er blindt. Bruk siktepinnen for å finne retning.

Silloth On Solway Golf Club ble startet opp i 1892. Banen ble delvis finansiert av jernbanen, som alltid var på jakt etter nye reisemål for å trekke til seg passasjerer. Allikevel har dette aldri vært en pengesterk klubb og var lenge en klubb de aller færreste hadde hørt om. Imidlertid gikk ryktene om banen, og i dag regnes den blant de 50 beste i Storbritannia. Noe som selvfølgelig har gjort at antall gjester har økt, men ikke på bekostning av den gjestfriheten man møter hos medlemmene.

Naturvernet område

Hull 6 ligger hele veien langs stranden. På høyresiden er det OB, på venstersiden høy rough.

Banen ligger inne i et system av sanddyner og hele banen er regnet som a Site of Special Scientific Interest (SSSI). Den spesielle naturen gjør at man finner en rekke sjeldne planter og dyreliv i umiddelbar nærhet til banen. I blomstringen blir en plantelivet på Silloth On Solway en ekstra distraksjon. Med den vakre naturen blir man nesten sjokkert når man begynner å se industribygg på veien inn.

Kort og tøff

Hull 2 har en ondulert og vanskelig green.

Silloth On Solway er en kort bane etter dagens mål og er bare i overkant av 6000 meter fra back tee. Her er det imidlertid ikke smart å bli overmodig. Med nærheten til kysten er det nesten uten unntak vind og i praksis spilles banen alltid lengre enn det står på scorekortet. Banen er også omkranset av Gulltorn-busker og rough som variere fra glissen til uspillelig. Fra gult utslag er banen 5.500 meter og det er nok passe for gjennomsnittsgolferen.  

Gammeldags

Hull 3 slynger seg nedover mot green. Dogleg gjør utslaget blindt sikt mot rød og hvit stake.

Banen er lagt ut mellom sanddynene og det er aldri blitt fjernet masse for å lage hullene. Resultatet er at fairway slynger seg som serpentiner fram til green. Noen steder er slagene semiblinde, i andre tilfeller må du bare stole på at siktepinnen gir deg riktig retning. På denne banen sliter man heller ikke ut vanningsanlegget.  På sommeren blir derfor banen tørr og tidvis brunsvidd, akkurat slik det skal være på en gammeldags bane. Fordelen er at det kan trille i det uendelige. Ulempen at balltreffet helst bør være ganske rent for her er det ikke noe gress som gjør at ballen ligger høyt. Silloth On Solway gir deg rett og slett en leksjon i hvordan golf var før moderne maskineri

Banens hindere

Selv om det ikke er mange bunkere er de til gjengjeld dype, som her på hull 14.

Det er ganske lite bunkere på Silloth On Solway til å være en linksbane. Faktisk er det flere hull hvor det ikke er bunkere i det hele tatt, mens på andre er det noen få i nærheten av green. Ingen regel uten unntak og på et par hull er det plenty med sand rundt green. Man skulle tro at fraværet av bunkere gjorde banen kjedelig, men ikke noe kan være lengre unna sannheten. Det er så mange andre faktorer som beskytter banen. Vegetasjon, onduleringer, ganske smale fairway, tidvis små greener, out of bounds langs stranda og blinde slag gjør dette til en utfordrende og morsom opplevelse.

Hull 12 er langt par 3 med en enslig bunker.

Andre baner på Englands vestkyst