Gammel tradisjon
Royal St Georges er en svært tradisjonell golfklubb, og noen vil vel også bruke ordet snobbete. Denne «snobbetheten» er ikke noe vi er vant til fra Norge og passer vel ikke helt inn i vårt sosialdemokratiske samfunn. Allikevel er dette noe som gjør Royal St Georges unik og verdt et besøk. Man får et glimt inn i en tid som på de aller fleste steder er forbi og er kanskje så nær vi nordmenn kan komme kulturen fra Downtown Abbey. Eksempelvis må man bruke jakke og slips i klubbhuset etter klokken 11.
Royal St Georges har hatt en rekke velrennomerte medlemmer opp gjennom årene. Både kongelige statsministere og andre selebriteter finnes blant tidligere medlemmer. En av de er Ian Flemming, forfatteren av James Bond. Den kjente golfepisoden fra «Goldfinger» sies å ha funnet sted på Royal St Georges. Selv om banen i filmen er Stoke Park passer beskrivelsen av hullene på Royal St Georges.
Kvinner er velkomne, omsider
Klubben er også en av de siste til å tillate kvinnelige medlemmer, og de første kvinnene kunne man ønske velkommen i 2014. Faktisk stod det et skilt ved klubbhuset som sa «No Women, No Dogs in the Clubhouse», som ikke ble fjernet før man arrangert the Open i 2011. Nå er det heller ikke slik at du bare kan melde deg inn eller sette deg på venteliste enten du er kvinne eller mann. Her er det bare anbefalinger fra andre medlemmer som kan gi deg muligheten til et medlemskap.
Tøff utfordring
Royal St Georges er en tøff golfbane og klarer du å spille til handicap har du spilt usedvanlig bra. Det er ikke uten grunn at det har blitt arrangert 13 the Open Championship. Banen består av to sløyfer som til sammen danner et 8-tall. Retningen på vinden, som alltid er en faktor, endrer seg derfor fra hull til hull. Starten på runden er relativ flat, men allerede fra hull 2 spiller du deg inn i et landskap med høye sanddyner som vil prege den første halvdelen av runden. Du får følelsen av å spille ganske alene da disse vollene skjermer de ulike hullene. Selv om de aller fleste blinde hullene nå er bygd om vil det fortsatt forekomme at du ikke er helt sikker på hvor du skal sikte. Treffer du imidlertid fairway er innspillene relativt rett fram, men ikke enkle. Om du havner i roughen er derimot historien en annen. Da blir flere innspill blinde og den høye, seige roughen blir en ekstra utmaning. I forkant av the Open stopper man gjerne å klippe roughen et par år i forkant for å gjøre det ekstra vanskelig.
Bunkere i hopetall
Bunkere finnes det plenty av og mange områdene er konstruert slik at skjeve slag lett ruller ut i sanden. Hull 3 har derimot ingen bunkere i det hele tatt. Svært unormalt for et par 3 hull, men med rough omtrent fram til greenkanten og en lengde på 220 meter fra backtee (180 fra gjestetee) har man vel konkludert med at det er vanskelig nok.
Bunkere er det imidlertid på hull 4. The Maiden kalles det som kanskje er den høyeste bunkeren på de britiske øyene. Bunkeren ligger lagelig til for en slice og green er bare å glemme dersom man foretar et besøk i denne.
Tøff avslutning
De siste 9 hullene ligger i et åpnere landskap enn starten og flere hull har utsikt til den engelske kanalen. Det er her du også finner den tøffeste delen av banen som starter med hull 13. Denne delen inneholder det meste som kan gi et scorekort stygge tall. Plenty av bunkere, out of bounds, vann og vanskelige greener. Her har mange mesterskap blitt avgjort. I 2011 tapte Dustin Johnson 2 slag til Darren Clarke på hull 14 og måtte nøye seg med andreplass. Thomas Bjørn slo ut på hull 16 med 3 slags ledelse i 2003, men brukte opp hele ledelsen i den høyre greenbunkeren og Ben Curtis kunne reise hjem med the Claret Jug.
Booke tid på Royal St Georges
Det kan være vanskelig å få spilletid på Royal St Georges. Tidene for gjester er begrenset og man får bare booket 2-baller bortsett fra tirsdager hvor man får lov til å være 4. I helgene er banen forbeholdt medlemmer. Klarer du imidlertid å få til en runde her står du overfor en ganske spesiell opplevelse hvor atmosfære og tradisjon gir en ekstra dimensjon til en fantastisk bane.