Royal North Devon eller Westward Ho! som den også kalles er den eldste golfbanen i England og ligger helt ute ved Bristolkanalen. Banen åpnet i 1864 og ett godt bevis på banens alder finner du i klubbhuset hvor man har en anselig samling av golfantikviteter. Snakker du med en av de ansatte i proshopen får du gjerne en liten guidet tour rundt utstillingen.
Det har gjennom årene vært en rekke prominente medlemmer i klubben. På tavlen som lister klubbens «capatains» finner man både generaler og andre høytstående offiserer i spann med kirurger og geistilige. Til og med prinsen av Wales har vært medlem av klubben. J.H. Taylor, som vant the Open hele 5 ganger, var et livslangt medlem av RND og lærte seg spillet her. Du finner fortsatt skapet hans i garderoben.
Beitende sau og hest
En av de morsomme kuriositetene ved Royal North Devon er at den ligger på såkalt «common land» som best kan sammenlignes med utmark i Norge. Det betyr at man rett til å ha beitende dyr på banen. Og det er det. Både sau og hest må du regne med å treffe på. Ikke bare noen streifende dyr, men hele flokker. Fordelen er at det mest av rough blir spist opp. Ulempen er at du må passe på litt hvor du trår for å unngå dyrenes etterlatenskap. Det finnes også en lokal regel på banen som sier at om ballen havner i et hovmerke har du rett til en fri drop. I det hele tatt får man en rustikk følelse av å bli tatt tilbake i historien, den gangen hickorykøller og guttaperka-baller var utstyret.
Markblomstene finnes i hopetall, enkelte av bunkerkantene har høyt gress, andre bunkere har værslitte jernbanesviller og den harde fairwayen har kuler og dumper som gjør det vanskelig å beregne spretten. Når det er sagt har ikke disse forholdene noen betydning for spillbarheten, banen er godt ivaretatt, og det øker bare sjarmen ved Englands eldste bane.
Ekstrem bunker på Royal North Devon
Royal North Devon ligger på et relativt flatt område hvor den enste vegetasjon utover gresset er noen spredte busker og tuster med siv. Det gjør at banen fra klubbhuset fort kan se litt kjedelig ut. Starten er heller ikke av de mest spennende selv om man hele veien blir fulgt av vann på høyre siden. Da du står på tee 4 er imidlertid alt i ferd med å endre seg. Utslaget må ha carry over den enorme bunkeren «Cape». Riktignok trenger ikke utslaget være mer enn 180 meter, men når du ser de svarte jernbanesvillene som danner den 4 meter høye bunkerveggen er det fullt mulig å få litt nerver.
Det fortsetter med det korte, men vakre 5. hullet. Ikke mer enn 120 meter, men perlekjedet av bunkere som omkranser green gjør det til en utfordring. Fra hull 6 får du en fantastisk panoramautsikt utover Bristolkanalen, og nå beveger spillet seg langs sjøen.
Du kommer faktisk så nær sjøen at erosjon har tvunget klubben til å gjøre store endringer på hull 7, 8 og 9. Uten endringene ville snart klubben ha mistet store deler av disse hullene til elementene. Her hvor banen ligger lengst ut mot havet har du også et større innslag av sanddyner som danner en mur mot stranda.
Unngå siv
De siste 9 hullene beveger seg mer inn mot land, men på flere av hullene havner du ganske nær stranda. Denne stranda kan ved lavvann være flere hundre meter lang. På grunn av forskjellen i tidevann er stranda helt borte ved høyvann. Det er ganske fascinerende å se vannet strømme inn som en liten stunami. På de siste ni gjør også klyngene av siv seg gjeldende. På hull 10 er det så mange av de at medlemmene kaller det «sivhullet». Sivet vil også forfølge deg på hull 11. Det er anbefalt å holde ballen utenom de, og klarer du det har du slått rett.
Du har også store landingsområder på denne delen av banen. Ulempen er at faren for å treffe sau med utslaget stiger. For en dyrevenn oppleves det rett og slett litt ubehagelig å slå ut. Sau har imidlertid tykk ull og står nok for en støyt.
Avslutningen av runden er både spennende og morsom. Den 18. green er beskyttet av en bekk i forkant. Bekken, som heter the Pill, er ikke bare en magnet for baller, men er også drikkevannskilden til dyrene på banen. Et innspill må derfor ikke bare rekke over vannet, men også unngå beitende sau.
Royal North Devon er en ordentlig morsom bane. På tross av mange flate områder er den variert og har en sjarme som nyere baner ikke har. De mange særegenhetene gjør dette til en spesiell opplevelse, som vil huskes i lang tid.
