Tekst: Arild Kjærnli – Foto: Ann Askim
I 1851 møttes 57 gentlemen på puben The Red Lion Inn i Prestwick. Etter møtet var man enige om å etablere Prestwick Golf Club. Tom Morris fra St Andrews ble ansatt som keeper of the green og designet en 12 hulls bane. Dette ble da den første golfbanen som ikke lå på Skottlands østkyst. The Red Lion Inn er fortsatt i drift i dag, og verdt et besøk, om ikke annet for historien.
Stiftere av det the Open
I 1860 befestet Prestwick Golf Club sin posisjon i historiebøkene da man kunne invitere til det første the Open Championship. De 10 første mesterskapene ble arrangert på Prestwick før man inngikk et samarbeid med Royal and Ancient Golf Club og the Honourable Society of Edinburgh Golfers. Samarbeidet betød at man skulle alternere om å arrangere turneringen. Den siste av 24 «the Open» ble arrangert på Prestwick i 1925. Da hadde tiden løpt ifra banen. Det var rett og slett ikke plass til alle tilskuerne.
Gjest hos Prestwick Golf Club
Prestwick Golf Club er en privat klubb, men gjestespillere er velkomne. Det er man også i store deler av klubbhuset, men i enkelte deler er det påkrevet med jakke og slips. I den uformelle baren er det imidlertid ikke nødvendig. Slik det ofte er på disse gamle ærverdige klubbene er det sosiale like viktig som golfen. Gjerne over et glass Kummel (uttales Kimmel), som er klubbens spesielle drikk. Det anbefales å bruke litt god tid i klubbhuset etter runden. Du finner masse spennende historiske bilder og objekter rundt om i fellesområdene. Baren i 2. etg er et glimrende sted for noe kaldt å drikke mens man kikke på spillet inn mot 18. hull.
Antikk bane
Banen man spiller i dag er ganske forskjellig fra den som man slo ut på i 1860. Det eneste hullet som er intakt er datidens hull 2, som i dag er hull 17. Utover det er det bare noen få greener som består av Old Tom Morris sitt originale design. Det er nok medlemmene veldig fornøyd med for på den originale banen gikk hullene på kryss av fairwayer og ballene fløy i alle retninger. Selv om banen er redesignet er det fortsatt en antikk bane du spiller. Dagens 18-hulls lay-out ble åpnet i 1882 da klubben hadde fått kjøpe noen nye arealer på nordsiden av den opprinnelige banen. På tross av redesign er det fortsatt 6 av de originale greenene som er i bruk.
Bunkere, kulete fairway og merkelige hull
Prestwick er beryktet for bunkerne sine. De er ofte så dype at det er trapper ned, også på de som ligger på fairway. Du skal være god om en tur i bunkeren ikke betyr et ekstra slag.
Fairway er også som du forventer på en gammeldags linksbane. Gresset er kort, bakken er hard og onduleringen minner mer om en alpin kulebakke enn hva vi pleier å spille på.
En del av hullene er det skottene kaller «quirky» eller merkelig på godt norsk. Dette er et resultat av at banen har blitt bygget med spade, og ikke bulldozer og gravemaskin. Hullene måtte rette og slett gå over eller rundt hindringer. Dette har gitt hull som ingen ville designet i dag. Det er dette som gjør en gammel linksbane spennende og morsom å spille. Du vet ikke alltid hva du står overfor, og noen ganger blir overraskelsen stor.
Første ni
Første tee er bare et par skritt unna inngangen til klubbhuset, hvor du blir møtt av starteren. Starteren gir deg litt praktisk informasjon om runden og gir deg samtidig den beste retningen før du slår ut. Alle hullene på Prestwick har navn og gjerne basert på historiske hendelser. Det første hullet heter, naturlig nok viser det seg, «Railway». Tett på hele høyresiden av fairway følger hullet jernbanelinjen. Det eneste som skiller golfbane og jernbane er et lavt steingjerde. For de som har en hang til slice er det også mulig å slå over hele sporet, rett inn i bebyggelsen på andre siden. Hullet er relativt kort og et langt jern etterfulgt av ett mellomjern er det smarte valget. De aller fleste har nok lengde til at dette blir mulig.
Cardinal, som hull 3 heter, er et av de mest spektakulære på banen. Det er det ene av to par 5 hull og har bekken Pow Burn langs hele høyresiden. Den massive bunkeren som kalles Sahara deler fairway i to. Langs kantene er det 2 meter høye jernbanesviller, og denne bunkeren har ødelagt mange ambisjoner om en god score.
Hull nummer 5 kalles Himalayas og er et utmerket eksempel på et hull som aldri ville blitt bygd i dag. Ved tee ser du bare en svær sanddyne med flere fargede stokker. Stokkene markere retning fra de ulike utslagsstedene, for dette er et 100 % blindt utslag. I tillegg er det langt. Fra herretee måler det mer enn 180 meter.
Etter de 6 første hullene beveger du deg over i den «nye» delen av banen. Disse hullene har litt annen karakter enn de som ligger på den orginale delen av banen. De oppleves rett og slett som litt mer moderne på tross av 140 år på baken. Onduleringene er ikke like markerte og det er større plass mellom hullene.
Den flotteste utsikten på banen finner du på hull 10. Her ser du tvers over Forth of Clyde helt over til den fjellkledde øya Arran. Fra en høytliggende tee spiller du deg ut på en ganske bred fairway. Her er det viktig å slå rett. Havner du på siden ligger det bunkere på begge sider og venter.
Siste ni
Etter hull 10 spiller du deg innover mot klubbhuset med utsikten til Prestwick by i bakgrunnen. Du spiller deg gjennom antikke fairwayer hvor deler ser ut som en rekke av fartsdumper.
Når du ved green 14 nesten er på vei inn i klubbhuset går banen utover igjen. Du møter da et hull med det karakteristiske og presise navnet Narrow. Og trangt er det. Sanddyner splitter opp fairway og roughen er aldri langt unna. Det er heller ikke bunkerne på høyresiden, som det nesten ikke er mulig å se fra utslag. Utslaget blir da også regnet som det vanskeligste på banen.
The Alps med blindt innspill
The Alps, som det nest siste hullet heter, er det eneste originale hullet på banen. Du slår ut fra en høy tee mot en fairway som ligger klemt inn blant noen høye sanddyner. Innspillet er blindt og du må forholde deg til de to siktemarkeringene på toppen av en sanddyne. Flaggplasseringen avgjør hvilken av markeringene du skal forholde deg til.
Fairway fortsetter opp til toppen av dynen og her er sannhetens øyeblikk. Det er lett å bli litt overrasket for det går bratt ned fra toppen og den massive Sahara-bunkeren venter i bunnen foran green. Er du ikke lang nok er det bare fram med sandwedgen.
Det siste hullet er bare 250 meter og et enkelt par 4 hull som ender rett foran klubbhuset. Dette er et av få hull på Prestwick hvor moroa ligger i en god drive. Den harde fairwayen gir plenty med rull, og er det medvind kan både eagle og birdie være mulig, ikke bare for de langtslående.
Slå en gammel Champion of the Year
Du skal ha hatt en usedvanlig dårlig dag på banen dersom du ikke går av med et smil om munnen etter en runde på Prestwick. Variasjon og overraskelser gir en unik golfopplevelse, og et godt innblikk i hvordan det var å spille golf for 150 år siden. Med det i tankene kan man jo prøve å slå Jack Simpson, som var den første vinneren av the Open på Prestwicks nye 18 hulls bane. Han gikk de to rundene, som var datidens konkurranse, på 78 og 82 slag. Med hickorykøller, guttaperkaball og humpete greener. Imponerende!
Andre baner i Ayrshire: