Lahinch Golf Club

Lahinch med golfbanen i bakgrunn

Turistmagnet

Lahinch er en liten kystby som i sommermånedene mangedobler antall innbyggere.  Nærheten til turist attrakasjoner som Cliffs of Moher gjør at turister kommer til byen i strie strømmer.  Surfing er en stor aktivitet og i gatebildet er surfbrett under armen like vanlig som handleposer. Turistene gjør også at det er mange valg av restauranter og puber til å være i en så liten by.

Green 3 – Foto: Ann Askim

Lahinchs merkverdigheter

Lahinch Golf Club ligger rett utenfor byen. Faktisk så nære at green 2 kan karakteriseres som en del av byen. Det er en ganske åpen start på banen, men med en urovekkende mengde bunkere som for en hver pris må unngås.  Fra det åpne landskapet stiger vi opp på 4th tee med ryggen mot Atlanteren.  Fra utslaget er det ikke noe flagg å se.  Derimot, en sanddyne så stor som et lite fjell midt i det som tilsynelatende er fairway.  På toppen en mann som vifter med armene som han skulle være en av Askeladdens gode hjelpere.  ”Hans jobb er å signalisere at det er klart og at vi fint kan slå over sanddynen uten å treffe noen andre spillere” forteller caddien.  ”Slår du skjevt pleier han også å se hvor ballen lander.” 

På Lahinch er det alltid forecaddy på hull 4 – Foto: Ann Askim

Verdensrekord i HiO

Merkverdighetene stopper ikke med det.  Hull 5 er det eneste som ikke er endret siden Old Tom Morris skrittet opp banen for 130 år siden.  Fra tee på dette par 3 hullet er det ikke mulig å se noen ting bortsett fra en stor sanddyne.  Cruxet er å slå ballen rett over sanddynen og lande ballen på greenen som ligger rett bak. 

Hull 5 -the Dell

Det sies at dette hullet har verdensrekord for antall hole in one. Caddiene, som man ikke ser fra tee, brukte gjerne «lærwedgen» for å hjelpe ballen ned i hullet. Slik ble det gjerne ekstra tips og en whiskey etter runden. Et fascinerende og morsomt hull. 

Naturlig layout

Banen har gjennomgått flere endringer siden åpningen og ble sist renovert av Martin Hawtree, som har fokus på at hans design skal tilpasse seg naturen.  På Lahinch har han virkelig holdt seg til sin filosofi og hans arbeid har blitt utført med stor respekt for banens historie.  Du vil derfor ikke få følelsen av å spille en moderne bane hvor bulldosere har hatt en av hovedrollene, men en bane som glir naturlig inn i et landskap som har blitt formet av vær og vind gjennom århundrer.  Det merker man også på fairway, som er steinhard og har ikke det tjukke gresset man får fra gjødsling og vanning.

På Lahinch er bunkerne mange og dype – Foto: Ann Askim

Geitene på Lahinch

Her på Lahinch har vi ikke lenger barometer” forteller proen.  ”Geitene våre fungerer like bra og har gjort det så lenge man kan huske.  Er geitene i nærheten av klubbhuset blir det dårlig vær, er de ute på banen kan vi vente fint vær.  Vi er så glad i geitene at vi har en med i klubbemblemet.”  Og at det fungerer kan bekreftes.  Solen strålte og geitene var selvfølgelig langt fra klubbhuset.

Lahinchs barometer – Foto: Ann Askim

Hull 19

Fra klubbhusets restaurant har man en praktfull utsikt utover banen. Med en pint er det deilig å slappe av og mimre over en praktfull runde. Og så må man ikke glemme å få med seg restaurantens hamburger med chips. Smaker praktfullt.

Hull 19 på Lahinch serverer en utrolig god burger – Foto: Ann Askim
Andre baner i sørvest Irland