Tekst: Arild Kjærnli – Foto: Ann Askim
Dundonald Links ligger rett utenfor Troon i et område som ikke består av mye annet enn golfbaner. Banen er designet av Kyle Phillips, som også har designet Kingsbarns Golf Links. Området ble tidlig brukt til golfbane, men ble under 2. verdenskrig annektert av forsvaret. Banen ble en viktig treningsarena for troppene i forkant av D-dagne. Etter krigen ble banen liggende brakk inntil man kunne åpne Dundonald Links i 2004.
Fasiliteter i toppklasse
Fasilitetene rundt banen har i de senere årene blitt oppgradert til svært høy standard. Det nye klubbhuset er blant de flotteste i Skottland. Restauranten i annen etasje er dekorert med antikke golfkøller i taket og utsikten fra panoramavinduene skal det litt til å slå. Det har også overnattingsmuligheter på banen, både i frittliggende hytter og rom i tilknytning til klubbhuset. Banen går i to 9-hullssløyfer og ved 10-hull finner du et moderne og godt utstyrt «half way house». Her er det bare å bunkre opp med både mat og andre forfriskninger.
Det er sjelden man får en slik velkomst som på Dundonald. Personalet møter deg i døren til klubbhuset, hjelper deg med utstyret og viser deg rundt i klubbhuset. Det er ikke vanskelig å forstå at de er stolt over de flotte fasilitetene, og det med rette.
Naturlig design
Arkitekten bak banen er Kyle Phillips, som nærmest fikk heltestatus etter å ha bygget Kingsbarns nær St Andrews. Philipps har valgt å designe en bane som, på tross av bare 20 år, har samme linksfølelse som de 150 år gamle banene som grenser inntil Dundonald. Allikevel har han dratt fordelene av moderne anleggsmaskiner i utformingen. Greenene er derfor ofte opphøyd og det har blitt lagt til bunkere som gir et dramatisk og estetisk uttrykk. Det finnes sanddyner som omkranser fairway og skiller hullene fra hverandre. Selv om det flere steder er resultatet av bulldosere, ser det helt naturlig ut og skiller seg ikke fra de som har blitt formet av naturen.
Bekker
Bekkene som krysser rundt om på banen har også blitt brukt for å skape et visuelt vakkert inntrykk. Noen steder omkranses greener av vann. På andre hull går bekkene på tvers av fairway. Selv om bekkene er med på å gi banen karakter, så er de også reelle hindringer. Å bruke en baneguide og legge opp en god strategi for hullet kan vise seg å være lønnsomt.
Voldsomme bunkere
Bunkerne er en viktig faktor på en linksbane og er selvfølgelig også en viktig del av designet på Dundonald. De ligger gjerne bygget inn i sanddyner og foran de opphøyde greenene slik at kanten for å komme seg ut blir ekstra høy. I de dypeste må du bruke trapp for å komme ned med helsa i behold. Den aller råeste finner du i bakkant av green på hull 11. Å gå ned i den er som å ta seg ned i en gruvesjakt. Dypt og trangt. Det er ikke få golfere som har kastet en ball ned i bare for å sjekke om de klarer å komme ut. Og det gjør de ofte ikke.
Morsom runde
Å spille Dundonald er en sann glede. Banen er som oftest i veldig god stand med raske greener. Fairway er gjerne så kortklipt at puttern gjerne kan brukes 30, 40 meter utenfor green. Det er ofte en god løsning da fairway kan være knallhard og vanskelig å chippe fra. I det hele tatt kan det være en god ide å være litt kreativ. Ballen havner ikke alltid på de ideelle stedene og da kan det være greit å ha flere slag å velge i. Du skal være ganske blasert om du ikke forlater Dundonald med et smil om munnen.
