Tekst: Arild Kjærnli – Foto: Dunbar Golf Club/Ann Askim
Dunbar er en liten by på Skottlands østkyst som ligger midt imellom Edinburgh og grensen mot England. Byen har aner helt tilbake til vikingtiden og nærheten til England gjorde at flere store slag ble utkjempet her. I dag er det en livlig by med et godt utbud av både forretninger, restauranter og overnattingssteder.
Bane med lange aner
I gangavstand fra byen ligger Dunbar Golf Club, som ble stiftet allerede i 1857. Det gjør den til en av verdens eldste golfklubber, men golf ble spilt i Dunbar allerede tidlig på 1600-tallet. Gjennom årene har banen blitt redesignet flere ganger og dagens bane er et resultat av arbeidet til James Braid og Ben Sayers fra 1924. Det er flere tee-steder på banen og banens par varierer med championship-tee (par 71), herre-tee (par 70) og dame-tee (par 72). Banen er bygd på en smal stripe mellom fjorden Firth of Forth og hertugen av Roxburgh sin tidligere hjortepark. Denne landstripen er faktisk så smal at det ikke er plass til 18 hull slik at fire hull har blitt plassert inne i den gamle hjorteparken.
OB og vann
Det er ikke verdens beste start på en linksbane når man slår ut på Dunbar. De første hullene er langt fra links-golf og plassert i den nevnte hjortehagen, men fra hull 3 begynner man å ane hva man har i vente. Hull 3 er et par tre hull med en green som er godt beskyttet av 6 bunkere, som danner en brutt sirkel rundt green. Utsalget går rett ut mot muren som ligger i bakkant av green, og bak der finner man Dunbars storhet.
Bak muren åpner havet seg og du ser hvilken unik bane Dunbar er. Det er hele veien en praktfull utsikt ut over Nordsjøen, øya Bass Rock og Dunbar by. Muren, som er høy, fortsetter mer eller mindre i hele banens lengde. Det betyr at du i praksis har OB på 10 hull. Samtidig har du havet på din andre side, som gjør at vann er i spill på 7 hull. Presisjon er et viktig stikkord på denne banen.
Links på sitt beste
Allerede på utslaget på hull 4 får man bekjentskap med både vann og OB. Her er landområdet så smalt at det bare er plass til én fairway. En hook og du er i Nordsjøen. En slice og du er OB over steingjerdet. Et kontrollert slag er derfor ikke å foretrekke, men helt nødvendig. Innspillet er mot en green som ikke ligger mange meterne fra stranda og du må være presis. De to store bunkere vil ta imot alt som lander kort. Slagene som er for lange tar sjøen seg av.
Banen vider seg ut jo lenger man kommer vekk fra klubbhuset. Allikevel ikke bredere enn at hull 6 og 17, eksempelvis, deler fairwaybunkere. På disse hullene kommer det også vann i spill i form av bekker som krysser fairway. For 17 sin del, både på utslag og innspill. Valg av riktig kølle er derfor avgjørende for å unngå ekstra slag.
Midtveis i runden møter man et bredere område hvor det også finnes noen ruiner. Da banen ble anlagt var dette faktisk hjemmene til flere fiskerfamilier. I dag gir det fint ly når været er på sitt mest intense. Det kan trenges, for det er flatt på Dunbar og ingen beskyttelse mot vinden som blåser inn fra Nordsjøen. Ved runding etter 9 hull får man også den beste utsikten ut mot Barns Ness fyrtårn som har blitt motiv for utallige bilder fra Dunbar.
Krevende avslutning
Etter hull 10 begynner veien inn mot klubbhuset igjen. Da er det ikke lenger OB som er den største bekymringen. Nå slikker fairway strandkanten og Nordsjøen er navnet på vannhinderet. Enkelte greener ligger nå nesten ute på stranda.
Hull 16 er et relativt kort hull på 130 meter fra herretee. Et riktig innspill vil være en draw over de store bunkerne i forkant. Ulempen er at det fordrer et slag langs vannkanten. Mange velger derfor å legge utslaget langs venstresiden for å unngå å havne i vannet. Da får du imidlertid OB i spill, for den tidligere nevnte muren ligger langs hele greenens venstre side.
På det siste hullet er man igjen inne i hjortehagen. Par 4 på nærmere 400 meter og OB langs hele høyresiden. Lengden gjør at her plukker de aller fleste opp driveren og legger slaget langs venstresiden, men her ligger det et par store bunkere man helst skal unngå. Innspillet gjøres mot en green tett opp mot muren hvor det også er et par bunkere som skal passeres før man kan ta fram putteren. Etter runden kan man nyte en av golfverdenens beste fish n’chips.
I nyere tid er det tvilsomt om banen til Dunbar GC hadde blitt bygget. Målt i moderne målestokk hadde det rett og slett ikke vært plass. Takk og lov for at man ikke så denne begrensningen i 1856.