Tøffeste the open bane
Carnoustie er en av de tøffeste the Open banene. Den har da også fått tilnavnet CarNasty. Mye av dette skyldes turneringen i 1999 hvor det var en sommer med mye regn. Roughen fikk derfor lov til å vokse seg både tykk og høy. Dette resulterte i mye frustrasjon blant spillerne, og minnene om en gråtende Sergio Garcia som forlater banen etter å ha mistet cuten er et godt symbol på dette.
Turneringen i 1999 er også foreviget gjennom det ikoniske bildet av Jean van de Velde med oppbrettet bukse i bekken Barry Burn, som ligger i forkant av 18. green. Van de Velde hadde en 3 slags ledelse når han slo ut på det siste hullet. Innspillet til green var et godt stykke over bekken, men traff tribunen og spratt tilbake, ned i vannet. Maksimal uflaks resulterte i 7 slag og ett tapt omspill om seieren som gikk til Paul Lawrie.
Hvorfor er Carnoustie så vanskelig?
Selv om Carnoustie er en tøff bane er det langt fra banen proffene møter til banen vi amatører får spille. Den er fortsatt en stor utfordring, men absolutt spillbar og gress til knærne slipper vi heldigvis å møte. Allikevel er ikke dette noen «walk in the park», for vanskeligheten kommer på rekke og rad.
Først og fremst er Carnoustie en lang bane. Fra mesterskapsutslag nærmer du deg 7.000 meter, lengst av the Open banene), men selv fra «normal» gult utslag måler banen 6.000 meter og er par 70.
Det er ikke mindre enn 112 bunkere på Carnoustie. Både rundt green, ved fairway og gjerne midt i fairway finner du dype bunkere. Disse er strategisk plassert og en god vurdering av retning, lengde og egne ferdigheter er avgjørende for å unngå straff. Havner du i en av disse bunkerne er det bare å regne med et ekstra slag.
Det er flere bekker på Carnoustie, som snirkler seg rundt banen. Bekkene er nesten alltid i spill enten de ligger langs hullet, krysser fairway eller ligger nær green. Noen ganger alle 3 variantene på samme hull.
På flere av hullene er det Out of Bonds. Presisjon blir derfor viktig, og trygge køllevalg er ofte smart framfor å gå for maksimal lengde.
Carnoustie er en ganske flat bane. Med nærhet til kysten blir vind nesten alltid en faktor. Lay-out går også i en tilnærmet sirkel, i en tradisjonell ut og inn design. Vindretningen for slagene vil derfor variere og gjøre det ekstra vanskelig å velge riktig kølle.
Spille Carnoustie
Det er naturlig å ha litt sommerfugler i magen når du skal ut å spille Carnoustie. Tross alt er det en av verdens vanskeligste baner man skal bryne seg på. Fairway er som det skal på en linksbane. Kuler og dumper som med en porsjon flaks gir deg noen ekstra meter eller litt uflaks sender ballen din inn i roughen. Fairway er normalt knallhard og du kan forvente mye trill. Det er ikke alltid at et dårlig lavt slag gir et dårlig resultat. Goursebuskene, som er et av linksgolfens varemerker finner du overalt, men i motsetning til mange andre linksbaner finner du også trær på Carnoustie. Det gir det flate landskapet litt mer definisjon og på flere hull fungerer de som siktemerker. På Carnoustie finnes det ingen hvilehull, faktisk ikke noen hvileslag da alle må plasseres i forhold til de mange utfordringene om scoren skal bli akseptabel.
Stille før stormen
Åpningen på Carnoustie er ikke av det vanskeligste slaget og med et normalt utslag på venstre side av fairway er man trygg med et godt utgangspunkt for innspill. På høyresiden finner du bunkerne, og green ligger lavt i terrenget slik at den er umulig å se. På denne siden er innspillet ganske vanskelig. Etter å ha gjort unna starten bærer det rakt inn i tøffere forhold på hull 2 hvor bunkere og rough presenterer seg for alvor.
Hogan’s Alley
Et av de tøffeste hullene på banen er hull 6. Langs hele venstre siden er the OB og på landingsområdet i fairway ligger det 4 strategiske bunkere man for enhver pris må unngå. En liten nøtt som Ben Hogan løste ved å slå langs OB og ta bunkerne ut av spill. Denne taktikken blir kalt for Hogans Alley, som i dag også er navnet på hullet. Ett skikkelig risk and reward slag, hvor du absolutt ikke må få en hook. Hvilket Jack Nicklaus gjorde i 1966 og mistet mesterskapet på det slaget.
South America
Hull 10, South America, er et av banens vanskeligste hull og sammenfatter alt hva Carnoustie handler om. Bunkere på høyresiden fanger opp alle utslag som ikke er midt i fairway. Har du kommet deg forbi eller ligger kort av disse byr 2. slaget på en utfordring. 30 meter foran green ligger Barry Burn. Spørsmålet er nå om du skal gå for green? Eller legge deg opp? Velger du å satse på green må du holde deg unna de 2 bunkerne på venstresiden og bekken, treet og bunkeren på høyre siden. Fornuft tilsier at man legger seg opp, men det er jo lov å prøve.
Golfs vanskeligste par tre
Avslutningen på Carnoustie er regnet som en av de tøffeste i golf. Det starter med hull 15, som er et par 4 hull på 400 meter fra gul tee. Klarer du å unngå bunkerne som ligger i fairway har du som regel et langt innspill mot en green med 4 bunkere i forkant. For de aller fleste er bogey en god score på dette hullet.
Nå venter golfens kanskje vanskeligste par 3 hull. 200 meter med fem bunkere i forkant og Barry Burn til venstre. Vinden blåser gjerne rett imot slik at opplevde lengde gjerne er 10 – 20 meter ekstra. Tom Watson fikk ikke par på dette hullet noen av de gangene han var med i the Open på Carnoustie.
Vann overalt
På hull 17 kommer vann skikkelig i spill. Barry Burn omkranser fairway og du må krysse vannet 2 ganger. Den fornuftige lar driveren ligge for å treffe halvøya som bekken skaper. Et lengre innspill er for de aller fleste en bedre løsning enn å prøve å forsere vannet. Ulempen med ett langt innspill er de fire bunkerne i forkant av green, som fanger opp det meste som lander kort av green. Fornuftige amatører vil legge seg opp i forkant av bunkerne og slå en kort pitch eller chip inn på green.
Dramatisk avslutning
Det er ikke mange hull som er mer berømte enn avslutningshullet på Carnoustie. Det er Out of Bonds langs hele venstre siden, så høyre siden er absolutt å foretrekke. Bekken går i en halvbue og krysser fairway slik at vann er i spill på både høyre og venstresiden av landingsområdet. Lander du trygt i fairway skal du vente litt med å juble, for med litt trill er noen svære bunker på høyre side i spill. Innspillet skal igjen over bekken til en ganske stor green. Et vanskelig innspill og det er ikke få som er foreviget i Barry Burn på lik linje med Paul van de Velde.
Flere baner på Carnoustie
Selv om Carnoustie først og fremst er forbundet med mesterskapsbanen har anlegget ytterligere to baner. Burnside er en fullverdig linksbane som ligger tett inntil mesterskapsbanen. Den lever litt i skyggen av sin mer berømte storebror, men er en fin bane å spille og hadde nok fått mye mer oppmerksomhet om den hadde ligget et annet sted. Er du i Carnoustie må du absolutt få med deg denne fine banen.
Buddon links er den nyeste banen på Carnoustie og ble åpnet i 1981. Dette er en relativt kort bane på under 5.000 meter og har par 66. Banen er den som ligger nærmest havet og har kanskje den beste utsikten. Selv om den er kort og kanskje ikke er av de vanskeligste er den morsom å spille. Må du prioritere mellom banene på Carnoustie bør du kanskje velge de andre banene.